Vev & skinn

Min vevkarriere hadde sin spede begynnelse i 2001. Da jobbet jeg som turnuslege ved Eid sykehus i Nordfjordeid og mens jeg var der, skulle Reidun på Eid Garn og Miljø arrangere vevkurs for nybegynnere. Av en eller annen grunn var dette noe jeg kjente at jeg hadde veldig lyst til! I løpet av året kurset varte, fikk jeg lagd meg mange fine produkter: skjerf, flere løpere og til og med et tjukkåkle i krokbragd med egenkomponerte farger! Jeg syns det var veldig gøy og hadde store ambisjoner om å skaffe meg egen vev og fortsette læreprosessen. Dessverre ble det ikke helt slik, for da jeg flyttet tilbake til Gudbrandsdalen, ble tida slukt av ny jobb som fastlege, småbarnsliv og andre hobbyer som tok mye tid. Det ble med dette året, men vevinteressen var vekket!

I 2020 skulle Vågå husflidslag starte opp med nybegynnerkurs i vev med Solveig Orstad Teigen som lærer, og jeg kjente at det var på høy tid å komme i gang igjen! Det var like moro som jeg husket det, men jeg kjente også raskt at dersom jeg skulle greie å veve selvstendig, uten hjelp fra andre, måtte jeg lære enda mer. Solveig skjønte nok at jeg var ivrig og tipset meg om utdanningen i vev i regi av Raulandsakademiet. Dette er en modulbasert vevutdanning med 7 moduler over 3,5 år der man går i dybden og lærer vevfaget fra bunnen.

En vakker søndag i oktober 2021 satte jeg kursen mot Rauland og modul 1, spent og glad! Og for noen fantastiske år det ble! Vi som startet sammen denne høsten ble en flott og sammensveiset gjeng, og alle de flotte damene som var innom oss for en, to eller tre moduler, gled rett inn. Vi hadde også den store ære å få veve en hel uke sammen med vår nydelige kronprinsesse Mette Marit, som jo er en stor vev-entusiast, og dette førte i sin tur til at jeg og en annen av veverskene fra denne modulen, ble invitert på Kronprinsessen sitt Vevsymposium i Dronning Sonja KunstStall i april 2024! En opplevelse for livet!

Det var rart, vemodig og litt godt å avslutte utdanningen på Rauland med festmåltid og høytidelig utdeling av kursbevis høsten 2024. Ingen tvil om at ukene på Rauland har gitt oss minner for livet og en god dose kunnskap om vevfaget. Vevfaget er kanskje ett av de mest kompliserte håndverkene som finnes, og det er mange prosesser som skal gjennomføres før man endelig kan sette seg ned og faktisk veve! Vevstua hjemme i Lom er godt utstyrt, garnlagrene er velfylte og prosjektene står i rekke og rad. Det har vært veldig mye fotografering og diverse fotoprosjekter som har spist tiden min de siste månedene, men takk og pris løper ikke vevene fra meg og jeg håper å få bedre tid til vevprosjektene mine på et tidspunkt.

Perioden høst 2022 til høst 2024 bodde jeg først på Elverum og deretter på Hamar for å fullføre legespesialisering. I denne tiden var jeg først en del av vevgjengen i Elverum husflidslag, deretter i Furnes husflidslag. Begge steder ble jeg kjent med mange nydelige damer, ja, for det var dessverre lite menn å se…. Mens jeg var med på Furnes, fikk jeg også prøvd meg på skinnsøm, noe som også var veldig moro! Jeg hadde på den tiden et mål om å veve åkle som skulle sys på skinnfell og som broren min skulle få i gave på 50-årsdagen sin. Skinnfellen hadde jeg tenkt at noen som kunne det, skulle sy. Men Sissel, som har lært meg å sy i skinn, ville det annerledes: «Du må selvfølgelig sy fellen selv!» sa hun, og med det var læreprosessen i gang! Siden jeg skulle dekke fellen med et åkle, når det en gang ble ferdig, trodde jeg ikke at det var nødvendig å trykke på skinnfellen. «Du vil vel ikke at broren din skal bli skadet?» spurte Sissel – og dermed ble det trykk på fellen også!

Etter dette har jeg også sydd og trykket vognpose/skinnfell til mitt første barnebarn. Skinnsøm er veldig moro og egentlig ikke så vanskelig, så jeg håper tiden strekker til slik at jeg kan gjøre mer av dette etterhvert også.